Kvir du deg til skolestart på videregående skole?

 

20. desember 2011 fortalte TV2 at nesten halvparten av ungdommene som sluttet på videregående etter et år, sto utenfor arbeidslivet ni år senere. Samtidig kom det frem at hele 87 % av ungdommene med fullført videregående utdanning, hadde jobb. 21. mai 2012 sier Aftenposten omtrent det samme. Halvparten av elevene som dropper ut av videregående skole, havner hos NAV.

 

Er man 16-19 år gammel, så er det ikke alltid enkelt å forestille seg hva disse faktum i realiteten betyr. Man føler seg ofte ung, uovervinnelig og fri. Nettopp derfor er det kanskje temmelig feil å be denne aldersgruppen om å ta viktige livsvalg, og et år på en av landets spennende følgehøgskoler kan være løsningen mens man tenker seg om.

 

Der får man drive med alt fra videoproduksjon, safari i Afrika, musikk til ekstremsport, og en får smake på en verden som ikke krever at en sitter med nesen i lærebøker hver dag fra klokken 0830 til 1500. En må forholde seg til rutiner og regler, men man slipper i det minste unna en plagsom lillesøster eller en masete far. Problemet er at mange folkehøgskoler har 18-årsgrense. En skal likevel ikke fortvile, for flere slipper yngre elever inn om de har plasser til overs.

 

Dog er det ikke folkehøgskoler som er løsningen for alle. For det første kan de være ganske dyre, og for det andre så er det ikke alle som kan tenke seg dette. Det gjelder da å ikke gi opp. I Norge har man krav på tilrettelagt undervisning, og det bør man skrive seg bak øret om man ikke allerede har gjort det.

 

Mange elever vil ha mer praksis og mindre teori. Atter andre synes de pålegges urettferdig mye skolearbeid, og i hvert fall om de i tillegg til full skoledag må sitte i timevis og streve med vanskelige lekser. Har man ikke forutsetninger til å forstå leksene, føles ting enda verre. Da opplever man nemlig aldri å kunne gå på skolen med skolearbeid som man har grunn til å være stolt av. Mestringsfølelse er viktig for å forbli motivert.

 

Det går an å finne en vei ut av uføret. Finn en voksen som du stoler på, og forklar dine problemer. Like sikkert som om at flertallet av den oppvoksende slekt ikke drømmer om et liv som «naver», er det at mulighetene for god veiledning og tilrettelagt skolegang ligger der. Man må bare trykke på de riktige knappene, og snakke med den rette rådgiveren eller den rette saksbehandleren i Oppfølgings- og Psykologisk Pedagogisk Tjeneste (OT/PPT).

 

Man kan i hvert fall ikke vite at det ikke nytter om man ikke har prøvd, og dyktige fagfolk vil ikke sjelden evne å stille deg de spørsmål som skal til for at du evner å finne ut hvem du er og hva du vil.

  • På videregående skole er det fylkeskommunalt ansvar å følge opp elever som trenger individuell opplæringsplan eller annen form for tilpassing.
  • Man kan selvsagt også få hjelp på grunnskolenivå. Da må man søke opp kommunen man bor i sin nettside, og fylle ut henvisningsskjema. Det er ikke alle som behøver hjelp fra OT/PPT, men en skal aldri skamme seg for å søke kontakt med dem. Man kan i verste fall gå glipp av hjelp som kunne fikset mange av problemene man sliter med.
  • Noen ganger er det nok å snakke med skolens rådgiver. Prøv å tenke gjennom hva som gjør at du ikke trives på skolen, og kom med forslag til hva som kunne fått skolehverdagen din til å være bedre. Husk at forslagene må være gjennomførbare og rimelige. Forlanger du klassetur til Spania en gang i måneden, utdeling av gratis brus i hvert friminutt eller skoletimer med varighet på 15 minutter, blir du ikke tatt seriøst. Foreslår du korte lufteturer når du merker at du blir rastløs, flere timer med gymnastikk fremfor for eksempel fysikk eller praksisplass i en bedrift to ganger i uken mens du går på skole de andre dagene - er det gode sjanser for at du blir hørt.




 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anna Kathrine Eltvik

Anna Kathrine Eltvik

45, Bergen

Da jeg var liten, likte jeg å kikke i motebladet Vogue hver gang mamma kjøpte det. Derfor var det ikke rart jeg drev og tegnet vakre kjoler i skolens tegnetimer. Faktisk vurderte jeg å bli motedesigner, og søkte meg nesten inn på Kunst- og håndverkskolen i Bergen. Skjebnen ville det annerledes, og i dag er moteinteressen bare på et hobbyplan. Håper at denne bloggen kan være til inspirasjon og glede, noen større ambisjoner har jeg ikke.

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits