Livet etter mishandling

Så moderne vi enn liker å kalle oss i dag, så er det fremdeles visse tema man ikke snakker om. Mishandling er et av dem. Det burde ikke være tabu, for det er ganske mange som opplever slikt i løpet av et liv. Gjennom å være mer åpen, ville garantert mange funnet ut hvilke skritt som er nødvendige å ta når man har kommet seg fri. Man bør ikke tro at alt bare ordner seg av seg selv når man har klart å bryte relasjonen med den som mishandler.

Det beste er selvsagt å søke profesjonell hjelp, enten i form av å være med i samtalegrupper eller via terapi. Det er folk med adekvat utdanning som har best greie på hvordan man kan hjelpes videre på vei. Man må samtidig ikke tro at det bare er ekspertene som må få lov til å mene noe, da motarbeider man i tilfellet ideen om åpenhet. Her presenteres derfor noen gode tips for dem som måtte ha opplevd å leve under verbal eller fysisk mishandling:

  1. Start sakte. Noen ganger hjelper det å skrive ned det som har skjedd. Nøkkelen er å få et perspektiv på tingene, men pass på at du ikke gjør det på en sånn måte at du dømmer deg selv for tidligere avgjørelser. Pass deg for å bruke ord som "jeg har vært en idiot". Det er også feil å dyrke selvmedlidenhet. Målet er å bygge seg opp igjen og bli sterk.
  2. Del dine opplevelser. Et offer som lider i stillhet og for seg selv, lider mye mer enn andre. Som allerede nevnt, finnes det både samtalegrupper, psykologer og andre terapeuter som er kvalifisert til å gi hjelp. Hvis ingen av disse tingene frister, bør du i det minste prøve å finne en internettgruppe hvor man uten å navngi seg selv kan dele sine opplevelser med andre som sliter med det samme. Dette vil gi deg identifisering, og samtidig en mulighet til å bygge nye relasjoner på en sunn måte.
  3. Si til deg selv at du ikke fortjente mishandlingen, og tro på det! Ingen fortjener å bli utsatt for mishandling eller overgrep. Det spiller ingen rolle hva mishandleren eller overgriperen har sagt til deg - vedkommende utsatte deg bare for manipulering og smerte for å styre situasjonen. Du fortjente det virkelig ikke.
  4. Vær smart. Du vet hvilke trekk og hvilken personlighet den som mishandlet deg hadde. Ser du disse trekkene hos en annen person, må du unngå vedkommende. Samtidig skal du passe på at du ikke blir for mistenksom. Det finnes mange folk som ikke er ute etter å skade deg, og du kan ikke løpe fra alle. Stol på dine instinkt, men bruk dine logiske evner samtidig. 
  5. Ikke hopp inn i et nytt forhold. Det er utrolig hvor mange personer som like etter at de har kommet seg bort fra en psykopat, stuper inn i et nytt forhold. Det er lite klokt. Et offer trenger å bygge seg selv opp igjen, og det skjer ikke ved å søke masse trøst og støtte hos en kjæreste.Det er ikke bra hverken for forholdet eller en selv.
  6. Bruk litt tid på å sørge. Folk er ikke roboter, og man bør defintivt gi seg selv tid til å være lei seg og gråte ut. Har man blitt utsatt for mishandling, bør man slippe ut de følelsene som har bygget seg opp underveis. Det har ikke noe med selvmedlidenhet å gjøre, og derfor er det bra. Målet må være å ta livet for hva det er, og deretter finne en plan for å komme seg videre. Det er en utfordring, men det er fullt mulig.
  7. Slipp skamfølelsen fri. Det er ganske vanlig at de som har blitt utsatt for psykisk eller fysisk vold, føler skam. Da er det lett å nekte på at man trenger hjelp, og man innrømmer heller ikke at man har hatt et problem. Det sier seg selv at dette ikke er lurt.

Dette må på ingen måte oppfattes som en absolutt fasit. Det er heller ikke slik at rekkefølgen på rådene står i riktig rekkefølge, mennesker er forskjellige, og det er derfor individuelt hva som er best å gjøre først og sist. Det aller viktigste å huske på hvis man er nede i en dump og har det tungt, er å vite at det fint går an å snu tingene. Situasjonen kan virke uoverkommelig - kanskje spesielt hvis man er utsatt for grov mishandling - men ikke gi opp.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anna Kathrine Eltvik

Anna Kathrine Eltvik

44, Bergen

Da jeg var liten, likte jeg å kikke i motebladet Vogue hver gang mamma kjøpte det. Derfor var det ikke rart jeg drev og tegnet vakre kjoler i skolens tegnetimer. Faktisk vurderte jeg å bli motedesigner, og søkte meg nesten inn på Kunst- og håndverkskolen i Bergen. Skjebnen ville det annerledes, og i dag er moteinteressen bare på et hobbyplan. Håper at denne bloggen kan være til inspirasjon og glede, noen større ambisjoner har jeg ikke.

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits