Jakten på kjærligheten


Forleden tikket det inn en sms på mobiltelefonen min. Spørsmålet var om jeg kunne tenke meg å være med i et tv-program til høsten og flørte litt. TV3 skal i gang med en ny realityserie som heter «Dagens mann», og konseptet er at en mann skal velge seg en kjæreste blant 30 kandidater.

Det er nok mange som har fått slik sms, og en må nok gjennom flere runder med casting og prøveopptak før en får plass i showet. Det er likevel ikke det som stopper meg fra å melde min interesse. Jeg tror rett og slett ikke på at man finner kjærligheten på den måten.

Lav suksessrate
Hverken «Jakten på kjærligheten», «Ungkaren» og de amerikanske versjonene «The Bachelor/The Bachelorette» kan skilte med stor suksessrate. Her hjemme har «Se og hør» formidlet brudd etter brudd mellom de som fant hverandre i «Jakten på kjærligheten», og iUSA er bare 15 prosent av de som har vært med i «The Bachelor/The Bachelorette» fremdeles sammen. Når man så vet at hovedpersonen i «Dagens mann» skal velge blant tredve kvinner, så blir oddsene så latterlig lave at en må være notorisk gambler for å bite på.

Adskillig morsommere hadde det vært om man hadde fått være en kvinne som fikk velge blant tredve menn. Om ikke annet, så hadde man sikkert fått oppleve flust av minneverdige stunder. Menn er galante og sjarmerende når de vil, og i konkurranser er det i tillegg ekstra fart på testosteronet deres. Bare så synd at det ikke varer når kameralysene og tv-apparatene er slått av.

Den skjøre relasjonen
Dette handler på ingen måte om kynisme. Ikke bitterhet heller. Det er bare grenser for hvor mye man kan finne ut av et menneske mens titalls mennesker konstant virrer rundt på settet. Til tross for at flere realitydeltakere har sagt at de ganske fort glemmer kameralinsene og produksjonsfolkene fra tv-selskapene, så skaper disse rammene begrensninger. Den skjøre relasjonen som er mellom to nyforelskede, blir lett forstyrret av elementer som innspillingskontrakter og andre produksjonspremisser.

Det er ikke nødvendigvis feil å tro på at gode ting kan komme fra selv et kommersielt kjærlighetsprogram. Jeg er 44 år gammel, og har opplevd nok til å vite at Amors veier er uransakelige. Men ? kjærligheten kommer som regel når den selv vil, og ikke fordi noen desperat prøver å tvinge den frem i beste sendetid.




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anna Kathrine Eltvik

Anna Kathrine Eltvik

44, Bergen

Da jeg var liten, likte jeg å kikke i motebladet Vogue hver gang mamma kjøpte det. Derfor var det ikke rart jeg drev og tegnet vakre kjoler i skolens tegnetimer. Faktisk vurderte jeg å bli motedesigner, og søkte meg nesten inn på Kunst- og håndverkskolen i Bergen. Skjebnen ville det annerledes, og i dag er moteinteressen bare på et hobbyplan. Håper at denne bloggen kan være til inspirasjon og glede, noen større ambisjoner har jeg ikke.

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits