Om å finne den rette


Jeg har lyst på en kjæreste tror jeg. En som kan stå ved min side i gode og dårlige dager, og som vet å sette pris på meg som den personen jeg er. På godt og vondt. Man kan fylle sitt liv opp med meningsfulle aktiviteter og gode venner, det blir likevel ikke det samme som å krype inntil en som er bare din. En som kjenner dine innerste drømmer.

Hvorfor har ikke en ålreit dame som deg kjæreste, mann eller samboer? Det er det flere som har spurt meg om.

Noen sier at om jeg hadde slanket meg litt, så kunne jeg velget og vraket. Jeg husker godt da jeg var modelltynn. De ålreite guttene sto ikke i kø da heller, eller kanskje det var jeg som var mer opptatt av det ytre enn det indre? Samme kan det være. Det toget har gått, og dessuten tror jeg ikke på det.

Andre sier at jeg har blitt for kresen. Tror ikke det heller akkurat. Gi meg en trofast mann som ikke slår, ikke drikker seg fra sans og samling, eller som ikke roter bort alle pengene sine. En som vet med seg selv at hverken han eller jeg er perfekt, og samtidig klok nok til å ta tingene som de er.

Min far snakker fremdeles til meg som om jeg er et barn, og i grunnen er det ikke så rart. Han ramset opp hvilke kjærester og samboere jeg hadde hatt opp gjennom tidene, og spurte meg når jeg hadde tenkt å lære. Selv så jeg noe positivt i dem alle, men jeg begriper samtidig hvorfor han ikke akkurat tar sats og danser i lutter glede over mine kjærlighetsvalg. Kanskje jeg skal la ham slippe å treffe flere av froskene? Det er likevel en viss fare for at den eneste ekte prinsen jeg får stifte bekjentskap med i mitt liv, er formet som en sigarett. Snart er de vel forbudt.

Har jeg egentlig lyst på en kjæreste? Klart jeg har det, og er det noe årene har lært meg, så er det at handling teller mer enn ord. Det kommer derfor til å bli litt av en reise jeg tar ut på når den rette omsider måtte dukke opp. Jeg selv er nemlig ikke det minste redd for å handle.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anna Kathrine Eltvik

Anna Kathrine Eltvik

44, Bergen

Da jeg var liten, likte jeg å kikke i motebladet Vogue hver gang mamma kjøpte det. Derfor var det ikke rart jeg drev og tegnet vakre kjoler i skolens tegnetimer. Faktisk vurderte jeg å bli motedesigner, og søkte meg nesten inn på Kunst- og håndverkskolen i Bergen. Skjebnen ville det annerledes, og i dag er moteinteressen bare på et hobbyplan. Håper at denne bloggen kan være til inspirasjon og glede, noen større ambisjoner har jeg ikke.

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits