Ensomhet den nye folkesykdommen

Vennskap er i følge forskere livslang medisin. Likevel oppgir hele en av fire nordmenn at de føler seg alene. Er det en ting som er felles for absolutt alle mennesker uavhengig av kulturbakgrunn, nasjonalitet eller hudfarge, så er det at man ønsker å føle tilhørighet. Vennskap gir ikke bare dette, det gir også muligheter man ellers ikke ville hatt.

Det er for eksempel mange som får seg jobb via sitt sosiale nettverk, og man opplever også å få mer farge i hverdagene via sitt sosiale liv. Da er det ikke greit å være en av de som er ensomme.

Fire gode tips

En kan heldigvis gjøre noe med det hvis man har overskudd til det:

  • Sett av tid til aktiviteter og gjøremål som er sosiale. Det er stor sjanse for at du vil komme i snakk med folk som har de samme interessene som deg selv, og da er du i gang.
  • Prioriter mellom de vennene du har, det er ikke alle som er verd å ta vare på. Merker du at noen suger mer energi fra deg enn andre, så kutt båndene. De stjeler tid som du kunne tilbragt med venner som er mer positive og som gir deg mer.
  • Det er ikke om å gjøre å ha flest mulig venner. Ta vare på dem som du bryr deg mest om.
  • Sett av tid til vennene dine. Selv om du får deg kjæreste, er det dermed ikke sagt at du skal kutte vennene dine ut. Vennskap er en relasjon som må pleies på lik linje med andre viktige mellommenneskelige relasjoner. Faste ukentlige eller månedlige avtaler kan være lurt, ikke gjør den tabben at du murer deg inne i tosomhet. Kjærlighetsforholdet kan ta slutt, og da står du der helt alene om du ikke er forsiktig.

 

Depresjonens klamme hånd

Det gjør vondt å kjenne på ensomhet. Man blir gjerne så oppgitt over sin egen livssituasjon at man får suicidale tanker. Det er fremdeles tabu å snakke om selvmord på en åpen måte, og nettopp derfor er det desto viktigere å gjøre det. Man kan nemlig ikke si til en person som er langt nede at vedkommende må ta seg sammen. Er man deprimert nok, så klarer man det ikke. Det eneste som nytter da, er å søke hjelp. Det beste er om den det gjelder innser det selv. Problemet er at det ofte ikke skjer, og da må omgangskretsen gripe inn. Ensomme mennesker kan ikke skilte med en diger omgangskrets, men de fleste har ihvertfall familiemedlemmer som vet sånn noenlunde om hvordan de har det.

Man skal ikke være redd for å gripe inn om man er redd for den psykiske helsen til en person. Det kan være forskjellen mellom liv og død i mange sammenhenger. Selv om det kan være ubehagelig å blande seg, så bør en ikke nøle med å gjøre det.


 

29 kommentarer

wa2wo - Events

03.feb.2011 kl.07:45

hmmm mye bra skrevet her :)

Av å til lurer jeg på om omgangskretser har vanskelig for å gripe inn ovenfor folk som sliter også, og ikke minst er det mange som ikke forstår. Vanskelig tema det der =/

Har selv opplevd denne her en del ganger "Prioriter mellom de vennene du har, det er ikke alle som er verd å ta vare på......."

Men kanskje er det nettopp den som bare suuuuuuuuuuuger gnisten ut av deg som virkelig trenger deg =/ Det er virkelig til å bli tussete av å tenke på.

jaja=) Forresten, god morgen ;)

-Mr.B-

Anna Kathrine Eltvik

03.feb.2011 kl.07:53

@wa2wo: Takk for det. : )

Ja, det er mange som har vanskelig for å gripe inn. Det er ikke bare ubehagelig, men det er vanskelig også. Jeg jobber som terapeut, og selv jeg kan ha problemer med å nå inn til folk som sliter. De kan være flinke til å stenge andre ute... Da gjelder det å ikke gi seg, men forsiktig prøve igjen. Det er ihvertfall viktig å vise at man bryr seg.

Har du venner som suger deg for energi, skal du være forsiktig. Du kan stille opp for dem dann og vann, men ikke hele tiden. Prisen kan bli for dyr for deg selv, og ingen kan "redde verden" om de ikke redder seg selv først.

God morgen til deg også! : )

hestiaverden

03.feb.2011 kl.08:05

Jeg skjønner at jeg har vært lite blogg-aktiv når jeg har greid å unngå bloggen din... Jeg har lest litt nå på morgenen, og skal fortsette senere i dag. Det gleder jeg meg til!

Jeg har prøvd å redde verden, men det funka dårlig. Nå holder jeg på å redde meg selv. Jeg føler kanskje ikke at jeg trenger å reddes, men jeg trenger å finne ut hva jeg ønsker å bruke livet mitt til, hva som gir god energi og hva/hvem som føles bra for meg. Å blogge og å lese blogger er en av de mange gjøremål som jeg syns er morsomme og du har definitivt fått enda en fast leser.

Ha en riktig god dag

-klem-

Anna Kathrine Eltvik

03.feb.2011 kl.08:44

@hestiaverden: Spennende nick forresten. Takker for gode ord på morgenkvisten. : )

Jeg er i en ganske lik prosess som deg hestia. Folk som ikke vil meg vel, har jeg lært meg å kvitte meg med. Samme med dem som suger for mye energi og påvirker meg negativt. Jeg har allerede begynt å få mer energi og overskudd tilbake i livet mitt, og det føles godt! Er riktignok hjemme fra jobb fordi jeg har fått et eller annet virus i meg, men livet har definitivt begynt å se bedre ut for det.

Ha en riktig god dag du også! : )

Klem tilbake

Magne D. Antonsen

03.feb.2011 kl.16:46

Hei, Magne fra VG Nett her. Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG.

Anna Kathrine Eltvik

03.feb.2011 kl.17:15

Tusen takk! Det var flott gjort av deg! : )

conqueror

03.feb.2011 kl.18:29

http://forbudforbudt.blogspot.com/2010/12/verdens-varmeste-samfunn.html

Enslig

03.feb.2011 kl.23:02

Du nevner at man skal ta vare på de vennene man har. Hva om man ikke har noen venner i det hele tatt. Selv har jeg vært enslig uten venner i snart 20 år, og jeg bor alene i et hus i skogen, men jeg har det aldeles utmerket. På disse årene har jeg hatt besøk 2-3 ganger i huset mitt, og det har stort sett vært folk som tilfeldigvis har kjørt forbi. Har 3 katter som betyr mye for meg, og da blir det slett ikke ensomt.

Når man er så stygg som jeg er begrenser det seg automatisk når det gjelder å få et forhold til damer også. Har alltid fått høre at jeg ikke er noe særlig å se på, og i tidligere forhold har damene sett etter en vei ut av forholdet etter et par dager. Derfor vil jeg idag nødig plage noen med mitt nærvær.

Anna Kathrine Eltvik

03.feb.2011 kl.23:25

@Enslig: Du skriver:

"Har 3 katter som betyr mye for meg, og da blir det slett ikke ensomt."

Det er mange som skaffer seg kjæledyr for selskapets skyld, det har jeg selv gjort også. Bra at du har disse kattene, og at de gir deg så mye. Du skriver også at du har det helt utmerket, så hva lurer du egentlig på?

Misantropen:)

03.feb.2011 kl.23:52

Til alle dere ensomme her inne:
Det er bare å innse at det kommer ALDRI til å bli bedre,dere kommer ALLTID til å være ensomme,og for hvert år som går,så blir det bare værre,så derfor Die Endlösung for dere ensomme null: SELVMORD:)
Ikke bare slipper dere de forferdelige,meningsløse ensomme dritt-livene deres,på toppen av det hele så slipper alle vi andre å høre på sytinga deres:)
DET er hva man kaller 2 fluer i en smekk,eller hva? Ha,ha,ha,ha,ha,ha,ha,ha,ha,ahhhhhhh......:D
Ohhhhhh,that felt GOOOOOOOOOOOOOD,lol:D
P.S: Denne gjelder ikke han stakkaren som bor i huset i skogen,som har vært ensom i 20 år,han er totalt nedtrykt av livet likevel,så det gir meg ingen tilfredstillelse å trøkke vedkommende enda lengre ned,det er de OPPEGÅENDE som gir meg tilfredstillelse å trøkke ned,aller helst til at de begår selvmord:)
Har fått noen på "Meritt-lista" mi så langt:)

Tove

04.feb.2011 kl.00:12

Jeg tror ofte selvopptattheten har tatt overhånd,en hver er seg selv nærmest,så er jaget etter det materielle,siste mote i klær,flotte dyre leiligheter,man skal ha en status,osv osv.Oslo føles som en kald by,jeg er selv født og oppvokst i 0slo,tilbake i tid var familiene vennskapsbåndene så nære,mobil,internett fantes ikke,idag skal allt skje med turbulent fart,Hvor finnes medmenneskeligheten,naboer som stikker innom,dette finnes ikke,folk dør alene i hjemmene,familiene er opptatt med sitt,samvær er kunn i julehøytider og påskehøytider,mor eller far blir satt på sykehjem,har ikke tid til pleie og omsorg av familien,samfunnet vårt er tvers igjennom råttent,grådig etter penger og jag,ta vare på ekisterer ikke lenger.

Daniel Eriksen

04.feb.2011 kl.00:27

Misantroppen her bør ta å jekke seg ned noen hakk. Fortsetter du med den overlegne og ufyselige holdninga di er det nok du som kommer til å ende opp som en enslig taper. Og da ikke fordi du ikke klarer å få noen venner men fordi ingen vil være med noen med en så overlegen holdning. Eller er det kanskje sånn situasjonen din er allerede?

Uansett, super bra blogg. Dette er et tema som det bør snakkes mye mer om. Har selv kjent på ensomheten og det er noe jeg ikke engang ønsker min verste fiende. Stå på Anna Kathrine :) Og lykke til til alle som er ensome. Og husk at den som intet våger intet vinner. Det finnes venner nok til alle der ute :)

Andreas :D

04.feb.2011 kl.05:46

Fin blogg :)

wa2wo: utrolig fint å see at det er noen som tenker på andre og ikke bare sitt eget beste.

Misantropen:) : enten største troll ever, eller bare en som har virkelig seriøse problemer. Pleier altid å si, du har ikke problemer før du må tråkke ned på andre for å føle deg bra. I alle tilfeller, du burde blitt fratatt ytringsfrihet da du simpelten ikke fortjener den...

Kinonett

04.feb.2011 kl.06:50

Er nok mange som fnyser når man sier man har en psyksisk lidelse i norge og da særlig angående dette med depresjoner. Selv har jeg aldri hatt problemer med dette, men har vært i nær kontakt med folk som har stengt seg ute fra samfunnet og omtrent brukt egen boplass som sitt eget lille fengsel. Da er det, som du korrekt påpeker, ikke bare å si at man skal ta seg sammen. Man må omtrent dra personen ut fra leiligheten og aktivt få dem til å bli med på noe.

En annen ting er jo at både samfunnet og klima i norge er faktorer som bidrar til at folk faktisk blir deprimerte, så har lenge tenkt på å starte en gruppe eller en forening jeg der man rett og slett samler inn midler slik at man kan hjelpe psykisk lidende og i stor grad deprimerte, til å ta seg en tur til varmere strøk for en periode. Det er utrolig hvor godt det faktisk kan hjelpe på.

Borlig

04.feb.2011 kl.07:26

Jeg føler meg ikke ensom og jeg liker å være alene og det er jeg, untatt ett par timer per uke.

Anna Kathrine Eltvik

04.feb.2011 kl.08:44

Godt å lese at noen har tatt seg bryderiet med å svare misantropen før meg. Det er et alvorlig tema som hovedinnlegget tar opp, i tillegg regner jeg med at noen av leserne er både ensomme og deprimerte. Det er derfor særdeles ukult å skrive noe sånt. Jeg velger likevel å ikke slette kommentaren da folk flest så tydelig viser at de tar avstand fra den.

Takker for kompliment fra dem som har kommet med det, alltid hyggelig med positive tilbakemeldinger. Det varmer også mitt hjerte å lese flere av de konstruktive innleggene som har kommet. Psykisk helse er viktig, det bør vi aldri glemme. Noen og enhver av oss kan lære oss til å bry seg om flere enn bare seg selv og sine nærmeste. De kan bety utrolig mye for en som er langt nede og møte en utstrakt hånd.

04.feb.2011 kl.11:58

Jeg vil først og fremst takke for en flott blogg..

Du skriver godt og klarer å få frem mye som folk burde få med seg.

Det mange ofte ikke innser, er at de som har det værst og er mest ensomme, er de man ikke legger merke til. De kan kanskje ha mange rundt seg, familie som er i nærheten og stor omgangskrets. Det er de som er stille, og ikke vil bry andre med sine problemer. De som låser seg inne og føler seg beklemt i sosiale situasjoner. De som har lyst til å si noe, men klarer ikke å bryte ut av skallet.

De som sier ifra og søker etter oppmerksomhet er som regel de som er på vei oppover fra depresjonene. De som man skal passe på, og se ettter er ikke de som "klager" på facebook eller twitter, men heller de som er stille og skyr tilstelninger og fester.

Man kan ikke dra de ut, og mase på de. Man må ta seg tid til å prate med de, få de til å føle seg savnet og elsket.

Og husk at motsetningen til å elske er ikke å hate, men å overse........

Jeg

04.feb.2011 kl.12:12

ansvarløsheten blant den gemene hop er utrolig stor. Ikke trener vi, ikke spiser vi sunt, ikke legger vi oss tidsnok, ikke gjør vi fornuftige aktiviteter etter jobb.

VIL MAN NOE I VERDEN MÅ MAN FÅ DET TIL PÅ EGEN HÅND.

Duste Mikkel

04.feb.2011 kl.12:51

Vet ikke om Misantropen spøker/ er ironisk, men ensomhet blir ikke borte av seg selv. Det er ikke bare andres feil at man er ensom, gjør man ingenting selv er det ingen som til slutt oppdager at man kunne trengt litt omtanke. Alle har spennende liv og har mye kloke tanker mellom øra, men jeg vet det er vanskelig å innse dette om man har levd med ensomheten alt for lenge. Jeg kjenner igjen tankene om at det er trist ingen banker på døra til en, men så lenge man ikke gjør noe selv blir det slik dessverre. Det som er den eneste løsningen mot ensomhet er å komme seg ut. I starten må man nok tvinge seg opp av den trygge tilværelsen i sofaen for å oppsøke folk. Jeg tok tak i min egen ensomhet med å ta tak i andres ensomhet (ironisk ikke sant?). Jeg stiller opp med mine egne tanker om tilværelsen i noen timer en kveld i uka for dem som er interessert i å gjøre noe med ensomheten sin i et Røde kors-tiltak her lokalt. Jeg vet de prøver å få til tilsvarende arenaer i Røde kors andre steder i landet for dem som er interessert i å gjøre noe med den kjipe tilværelsen. Et triks som jeg vet funker for meg selv er å være konkret for å få med andre på noe. Det er vanlig å spørre om ?vil du være med på noe en dag? som ikke er en invitasjon for å delta på noe, men et spørsmål om den man spør mener man er dugende for å finne på noe. Da skjer det ingenting, selv om man får et ja. Jeg anbefaler å lytte til samtaler med dem man omgås og høre hva de er interessert i. Hvis de er opptatt av noe du er interessert i (i det minste kan tenke seg å prøve for komme ut av ensomheten) og spørre dem om de vil være med på aktiviteter som matcher det. Liker de å danse, spør om dere skal melde dere på et dansekurs sammen. Liker de fotball, så inviter dem hjem for å se en fotball kamp eller dra og se det lokale laget spille. Liker de musikk, så spør om de vil være med på konsert. Har man et lite nettverk å spille på så meld deg inn i en organisasjon og vær frivillig i et eller annet, da treffer man folk og får noe felles å snakke om etter hvert. Hvis man ønsker at andre skal bry seg om deg MÅ du begynne å gi av deg selv. Er dette vanskelig for deg anbefaler jeg følgende triks: Si hei til de du omgås daglig + spør litt om hvordan de har det OG fortell minst én ting om deg selv. For eksempel: ?Jeg gleder meg til å se ?. på TV i kveld, skal du også se det?? eller ?jeg leste i avisa i dag at ?., hva mener du??. Det gjør en gradvis litt mer modig til å la andre komme inn i sitt eget liv. Noe som garantert gjør ensomheten uutholdelig er å sitte hjemme alene å gruble, det eneste som bringer livet videre til en mer positiv retning er å tilføre tilværelsen handling. Jeg mener at ensomhet gir depresjon og depresjon avler ensomhet ? skikkelig høna & egget-problematikk. Derfor mener jeg at man ikke skal nedverdige folk med å si de har en depresjon og gi dem enda en unnskyldning for å holde på å fôre sin ensomhet. Egentlig er depresjonen symptomet for ensomhet og ikke motsatt! Derfor anbefaler jeg ikke å at folk gjør seg selv den bjørnetjenesten å oppsøke psykologer for å bearbeide sin ensomhet - den bearbeider man best selv med å ta tak i problemet, ikke prate seg selv inn i noe enda mer passivt. Jeg regner med at noen vil reagere på dette, for jeg har selv kjent på det jeg trodde var omtanke av flere psykologer i mange år ? men det som til slutt fikk meg på beina var å ta den beintøffe kampen mot det som var det reelle problemet ? tilværelsen min var tom for handling til å drive livet mitt videre noe som gjorde at jeg ble parkert av ensomheten min. Uansett hvor mange psykologer jeg fikk og hvor mange hjelpegrupper som jeg fikk delta i, så ble eneste medisin å innse at det var bare meg selv som var herre i mitt eget liv.

Inkululeko

04.feb.2011 kl.13:36

Nelson Mandela satt i fengsel i 27 år. Ganske alene. Ensomheten tok ikke knekken på hans indre styrke.Tvert imot-han ble det største forbilde verden har sett i ettertid. Var han sin egen venn?

Mia

04.feb.2011 kl.13:53

Jeg lurer ofte på når det gikk galt for meg. Jeg hadde mange venner, masse fritidsaktiviteter, flørtet med gutter og hadde det gøy. Men jo eldre jeg ble, desto mer fremmed følte jeg meg blandt andre mennesker. Det er som om jeg snakker et språk de ikke forstår, og vice versa. Forskjellige ambisjonsnivåer, ønsker for fremtiden, utdanning og hobbier: på alle punkter føler jeg meg som en alien i forhold til mine gamle venner, samt de fleste nye bekjentskaper jeg kommer borti.

Så nå har jeg et par igjen, i tillegg til kollegaer, men de treffer jeg jo ikke på fritiden. I snitt regner jeg med at jeg finner på noe med noen et par ganger i måneden maks, og resten av dagene sitter jeg hjemme. Snakker så godt som aldri med folk på telefon, hverken venner eller familie.

Jeg pleide å synes synd på meg selv, men jeg gidder ikke lenger. Hvis jeg ikke klarer å finne venner/kjæreste som er like meg, så kan det være det samme. Finner jeg noen i en alder av 25 (nå) eller 40 (om en stund) så er jo ingen av disse tallene enden på livet, og det er fortsatt mange år, forhåpentligvis, igjen til å ha det gøy på.

Føler jeg meg ensom? Ja. Føles det utelukkende trist og leit? Nei, det kan også være deilig! Jeg synes det er ok å være alene, og trivest best når jeg får ha senga for meg selv ;)

Mia

04.feb.2011 kl.14:02

MEN det skal sies at det ufattelig kjipt å leve bak "forhørsglass" til tider. Det er som om jeg ser alle rundt meg, men ingen ser meg. Jeg går på jobb, ler av vitser som blir fortalt, blir med på festene hvis jeg har fri, er omtenksom og grei mot familien, og ser i grunn ganske normal ut mot omverdenen. Men det er jo bare en maske, og det er vel den ekle siden ved ensomheten, det at ingen andre egentlig ser eller forstår. For dem er du en helt vanlig, sosial person, mens for deg er det annerledes.

Ble litt vanskelig å forklare, men mener at det er to typer ensomhet. Både ensomhet ved at man faktisk ikke HAR venner eller familie, og ensomhet ved at man har få eller mange av disse, men fortsatt føler seg ensomme.

Anna Kathrine Eltvik

04.feb.2011 kl.14:25

@dustemikkel: Tankevekkende og godt innlegg fra deg. Jeg synes ikke det er ironisk at du tok tak i andres ensomhet for å takle din egen, jeg synes det er flott! Veiene man kommer seg ut av ensomhet er mange, og din ser ut til å ha fungert svært godt for deg. Samtidig synes jeg det er viktig å formidle til dem som rett og slett ikke klarer å ordne opp selv, at de ikke bør føle skyld. Det er ille nok å være alene og deppa, om en ikke attpåtil skal tenke at en bare kan takke seg selv. Helt enig i at alle bør ta ansvar for eget liv, men noen ganger trenger vi alle et lite dytt.

@Inklululeko: Jeg vet ikke. Kanskje var det hans enorme inyellektuelle kapasitet som reddet ham fra å bli gal, kanskje var det den store mengden med kjærlighet som åpenbart bor i mannen.

@Mia: Jeg tror du beskriver slik mange har det. Jeg har lest at 50 % av innbyggerne i Oslo er single. Singletilværelsen bringer med seg gode ting, som f eks at du i stor grad kan gjøre som du vil, uten å ta hensyn til andre. Men til tider savner ihvertfall jeg det å kunne krype inntil en som jeg er glad i.

Faskle

04.feb.2011 kl.14:33

Tror du virkelig at folk bryr seg om du er ensom eller ikke? Hva med ''Masken'' din? Du har jo sosiale ferdigheter..det du gjør er ikke å skjule noe men å være ansvarsfull, høffelig og hyggelig mot andre, og hvis du føler at du skjuler din egentlige deg og syntes det er ekkelt at ingen andre kan se deg som den du er..så er du dum.

Anna Kathrine Eltvik

04.feb.2011 kl.14:40

@Faskle: Du er fri til å mene hva du vil, men gjør det uten å ty til personangrep. Flere slike negative bemerkninger vil bli slettet. Uansett hvem som kommer med dem forøvrig. Det er ikke ok å kalle andre debattanter for dum eller lignende.

Duste Mikkel

04.feb.2011 kl.15:09

Innlegget mitt er et ballespark til det offentlige hjelpeapparatet nå, jeg synes det er trist at så en del forventer at det offentlige skal ta tak i livet til en. Da blir man et passivt offer og gjør det enda vanskeligere å oppfylle de drømmene man hadde for livet. Man må heller aktivt lete etter mulige løsninger til det man vil ? om man virkelig har lyst. Hvis man har kommet inn i den tunnelen som ensomhet kan bli, så er det ikke ingen lettvin måte å komme ut av den ? det er lett å sitte i sofaen fordi det føles fint, samtidig som man hater det. Da kommer dessverre ingen og ringer på døra og spør om man vil finne på noe. Man må faktisk ringe på andre sine dører en stund før denne skjer. Har man en gjeng idioter som venner som bare er opptatt av seg selv, så oppsøk noen andre miljøer. Meld deg på et kurs i spansk, keramikk o.l. det er lettere å komme i kontakt med folk når man har noe konkret felles å snakke om. Den norske ?vær & vind?-samtalen bringer dessverre ingensteder. Man kan ikke kjøpe seg ut av ensomhet, ingen psykolog kan trylle deg vekk fra dette uten deg selv gjør noe med livet, NAV kan ikke kjøpe deg venner osv. Hvis man virkelig føler at man er tom for ideer og trenger hjelp anbefaler jeg heller gestaltterapueter/coacher enn vanlige psykologer, de tvinger ingen sykdomstrøye over deg men tar tak i livet ditt her & nå uten å si at det er noe sykt med det. Men først og fremst er det mye som man kan prøve selv på; bare det å si ?Hei!? til alle kjente fjes medfører at de også føler seg sett. Det er et enkel måte å fremstille seg selv som positiv og mer tilgjengelig. Har man vært ensom i årevis har man kanskje glemmer man kanskje dette?

Duste Mikkel

04.feb.2011 kl.15:12

bindestrek ble visst ? når en klipper fra word

Anna Kathrine Eltvik

04.feb.2011 kl.18:40

@dustemikkel: Jeg har snakket med andre som er enige med deg, og som har liten tro på at offentlige hjelpetiltak nytter. Men jeg har også snakket med noen som sier at det nytter, så her tror jeg ikke det finnes et absolutt fasitsvar som gjelder alle. Du har samtidig mange interessante tankerekker. Spesielt bet jeg meg merke i dette:

"Har man en gjeng idioter som venner som bare er opptatt av seg selv, så oppsøk noen andre miljøer. Meld deg på et kurs i spansk, keramikk o.l. det er lettere å komme i kontakt med folk når man har noe konkret felles å snakke om."

Kjempeenig! Jeg har i en periode omgitt meg med venner som ikke deler ikke deler mitt engasjement for medmennesker som ikke har det så bra eller andre samfunnsspørsmål. Den dagen jeg ble polkitisk aktiv, følte jeg at mange brikker falt på plass. Dagene fikk plutselig mer mening, og overskuddet til å finne på ting som jeg synes er kjekke, ble større og større.

Det kan være tungt å ha en vennegjeng som man egentlig ikke føler seg hjemme i. Da er det veldig smart å gjøre som du foreslår. Man kan nemlig fint føle seg ensom selv om man har folk rundt seg.

hestiaverden

05.feb.2011 kl.13:02

Det er ikke å være alene som gjør et menneske ensom. Man kan fint være en ensom ulv og trives alene. De situasjonene man er mest ensom i, er når man er sammen med mange andre uten å føle tilhørighet. Når man virkelig ønsker å ha noen å snakke med, gjøre ting sammen med og dele hendelser med - DA er man ensom, og da er det lett å komme inn i en ond sirkel av ensomhet og alenetilstand.

Å bryte et slikt mønster er vanskelig og krever mot og hardt arbeid. Å oppsøke en arena hvor man føler seg trygg og/eller finner mennesker med interesser lik sine egne virker som en god løsning. Av og til må man ha litt tålmodighet for at man skal lykkes med å finne nye venner. Den tålmodigheten betaler seg ofte i form av mennesker med felles referanser og en annen tilhørighet enn tilfeldige bekjente fra chattesteder, tilfeldige møter på byn osv...

Skriv en ny kommentar

Anna Kathrine Eltvik

Anna Kathrine Eltvik

44, Bergen

Da jeg var liten, likte jeg å kikke i motebladet Vogue hver gang mamma kjøpte det. Derfor var det ikke rart jeg drev og tegnet vakre kjoler i skolens tegnetimer. Faktisk vurderte jeg å bli motedesigner, og søkte meg nesten inn på Kunst- og håndverkskolen i Bergen. Skjebnen ville det annerledes, og i dag er moteinteressen bare på et hobbyplan. Håper at denne bloggen kan være til inspirasjon og glede, noen større ambisjoner har jeg ikke.

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits